UWC intervjuer....
I anledning UWC 50-årsjubileum har vi intervjuet flere UWC'ere om deres opplevelser og hva UWC har betydd for dem i ettertid.
Nummer to i rekka er Bjørn Gabrielsen, journalist og forfatter.
Nummer to i rekka er Bjørn Gabrielsen, journalist og forfatter.
Alumni-profil: Bjørn Gabrielsen
- United World College of the Adriatic 1985-1987
- Journalist i Dagens Næringsliv og forfatter
Hvorfor søkte du?
Jeg likte tanken på å komme meg ut.
Hvordan var UWC-opplevelsen i forhold til det du forventet?
Den var nok minst like bra som jeg hadde fantasert om da jeg så brosjyrene. Det var nok større variasjon blant elevene enn jeg hadde forutsett på forhånd. Økonomisk bakgrunn spilte liten rolle for hvordan man ble sosialisert, men visse kulturelle bakgrunner gjorde det vanskelig for enkelte elever å helt passe inn.
Hvordan har UWC-oppholdet formet deg?
Jeg fikk en ganske solid akademisk base som jeg har hatt nytte av siden. Jeg fikk en tidlig erfaring med å bo hjemmefra og være sammen med mennesker hele døgnet noe som ga meg en helt klar, om enn uplanlagt fordel under militærtjenesten. Jeg lærte vel også at det er på utsiden vi er like, ikke innsiden. Allerede når noen er femten år gammel kan man være påvirket for livet av de forholdene man er vokst opp i. Jeg har fremdeles kontakt med en del av de jeg studerte sammen med. Jeg merker at jeg er stolt av å kjenne dem.
Av Ingrid Stolpestad (WK 00-01)
- Journalist i Dagens Næringsliv og forfatter
Hvorfor søkte du?
Jeg likte tanken på å komme meg ut.
Hvordan var UWC-opplevelsen i forhold til det du forventet?
Den var nok minst like bra som jeg hadde fantasert om da jeg så brosjyrene. Det var nok større variasjon blant elevene enn jeg hadde forutsett på forhånd. Økonomisk bakgrunn spilte liten rolle for hvordan man ble sosialisert, men visse kulturelle bakgrunner gjorde det vanskelig for enkelte elever å helt passe inn.
Hvordan har UWC-oppholdet formet deg?
Jeg fikk en ganske solid akademisk base som jeg har hatt nytte av siden. Jeg fikk en tidlig erfaring med å bo hjemmefra og være sammen med mennesker hele døgnet noe som ga meg en helt klar, om enn uplanlagt fordel under militærtjenesten. Jeg lærte vel også at det er på utsiden vi er like, ikke innsiden. Allerede når noen er femten år gammel kan man være påvirket for livet av de forholdene man er vokst opp i. Jeg har fremdeles kontakt med en del av de jeg studerte sammen med. Jeg merker at jeg er stolt av å kjenne dem.
Av Ingrid Stolpestad (WK 00-01)
Del på Facebook
Del på Twitter
Publisert 27. juni 2012
