Elevblogg

Glimt fra skolene: Ane og Tuva i Nederland forteller

22. desember 2015 • Ane Breivik og Tuva Bjerkestrand Eid

Ane og Tuva er elever ved UWC Maastricht. De forteller at på UWC foregår mesteparten av utdanningen utenfor klasserommet. Det er under de hverdagslige samtalene med mennesker fra alle verdenshjørner at man lærer mest. De har ett råd til potensielle søkere: «Ta utfordringen! For herlighet så mye du lærer av det.»

1. Kan dere fortelle litt om deres UWC-skole?

UWC Maastricht ligger helt sør i Nederland, på grensen til Belgia. Maastricht er en svært historisk by, men er kanskje mest kjent som EUs fødested. Med rundt 120 000 innbyggere, og en stor andel internasjonale studenter, byr byen på et svært mangfoldig kulturtilbud midt i hjertet av Europa. 

På skolen går det elever helt fra barnehagealder til oss som tar IB-programmet. UWC Maastricht har også en andel dagelever som ikke bor på skolen, men med 182 av drøyt 650 elever utgjør internatelevene en ganske avgjørende andel. Vi bor fordelt på tre hus med 24 stykker i hver etasje. På hvert rom bor det fire mennesker fra fire helt forskjellige nasjoner og bakgrunner, og badene deles av to og to rom. På hver etasje er det gode kjøkkenfasiliteter, og i friminuttene samles vi ofte rundt mikrobølgeovnen. Alle etasjene har dessuten tilgang på et studyroom, ellers er skolen åpen til kl. 22.00 hver dag om man trenger et sted å sette seg ned for å pugge, lese, tenke og reflektere. 

Det er alltid noe som skjer, enten det er organisert eller ei – sosialt miljø er det altså ingen mangel på. Med så mange engasjerte, initiativtakende elever må man faktisk sette av litt tid til seg selv av og til! Aldri har jeg opplevd liknende, og det er herlig å være en del av et så dynamisk miljø – dog krevende, det er det også.

2. Hvordan ser en vanlig dag ut på deres UWC-skole?

Tross at alarmen ringer kvart over syv, og romkamerater gjerne er oppe og går før dette, våkner brorparten av skolen som oftest 20 minutter før første time. Man våkner, løper til Mensa (kantina) for å få i seg et par brødskiver eller en skål frokostblanding, før man forter seg for å 1. time før klokka ringer presis 08:10. Skoledagen består av seks skoletimer med fem minutter på å komme seg fra klasserom til klasserom. Mellom 2. og 3. time har vi en 20 minutters pause, en times pause mellom 4. og 6., og avhengig av dagen kan man ha en fritime eller to klemt inni der. 

Siste time slutter 15.15, og etter dette spres elevene i alle retninger. Kanskje drar man til biblioteket i byen for å lese under idylliske omstendigheter, kanskje til en venns etasje for å drikke en kopp te, eller så har man kanskje CAS-aktiviteter? På mandager har IB-elevene fast community-time etter skolen, der innholdet kan være alt fra et foredrag til sirkeldiskusjoner om en global nyhet, “Global Café”. Ingen dager er like, og ingen har samme timeplan eller samme arbeidsmengde. 

17:45 serveres det middag i Mensa, med check-in på etasjer kl. 22:00. Utenom det står man fritt til å styre tiden sin selv, både leggetid og leksetid. 

I tillegg til lekser og lesing, blir helgene ofte brukt til service, dagsturer eller ulikt opplegg på campus – mulighetene er mange.
 

3. Hva gjør akkurat deres UWC-skole unik?

Blandingen av dagelever og internatelever kombinert med skolens plassering i byen skaper et dynamisk og spennende miljø med mange tilbud og muligheter. Mange velger aktiviteter utenfor skolen, og vi opplever slags integrasjon i byen som er ganske unik blant UWCene. Det er deilig å unnslippe campuslivet en gang i blant, og det å forsvinne blant folkemengden inne i byen eller blant fields’ene er et friskt pust i en hektisk hverdag. 

Typisk for UWC Maastricht er konferansene våre, noe vi er ganske stolte av. YES (Youth, Environment, Sustainability), International Peace Conference, TOK Conference (Theory Of Knowledge), TEDx, MaasMUN (Model United Nations) og ArtBeat, en kunstfestival, er blant arrangementene som tiltrekker seg mange interne og eksterne deltakere. 

Det at UWC Maastricht ligger såpass sentralt gir dessuten uendelige muligheter for project weeks og ferier. Du er bare en togbillett unna resten av Europa!

 

4. Hvordan er det å gå på UWC i forhold til norsk videregående?

UWC er utfordrende på de aller fleste måter – man må være villig til å gå ut av egen komfortsone både akademisk og sosialt. Pensum er definitivt mer krevende enn det som gjennomgås i norsk videregående. Samtidig har det også sine fordeler – med større frihet til å velge egne fag og forme sin egen skolehverdag fordyper man seg innenfor områder man har en genuin interesse for! Det er utrolig motiverende å jobbe med fag man faktisk liker. Klassene her er dessuten mye mindre enn de på en typisk norsk videregående. Timene blir derfor mye mer dynamiske, med innspill fra klassekamerater fra hele verden. Ja, det blir mye skolearbeid, men UWC er mer enn bare IB. Man klarer som regel å finne en god balanse, uansett. Råd til potensielle søkere: Ta utfordringen, for herlighet så mye du lærer av det!

På UWC foregår egentlig mesteparten av utdanningen utenfor klasserommet – det er i lunsjpausene, ved middagsbordet, sene nattetimer i commonroom, hverdagslige samtaler med mennesker fra alle verdenshjørner, at man lærer mest. De aller fleste har godt av litt nye perspektiver på ting her i verden, og er det én ting UWC gjør, så er det åpne øynene dine.

5. Hvilke råd vil dere gi til noen som ønsker å søke på UWC?

Sett deg ned med søknaden og prøv å legge vekt på hvem du er og hva som er viktig for deg. Dette er en god mulighet til å reflektere over hva du vil få ut av en slik opplevelse. Viktigst av alt, ikke nøl – gjør det! Du har resten av IB til å utsette ting. Tenk hvor avgjørende den lille tiden du bruker på søknaden din kan være for resten av livet ditt! Selv var vi begge usikre, både da vi skrev søknadene våre og da vi tok flyet Oslo-Amsterdam/Brussel første gang. Angsten lettet med en gang vi satte fot på campus, inn i en jublende elevmasse, og siden har vi ikke sett oss tilbake.