Elevblogg

Lyst til å reise gratis i sommerferien? Sjekk ut dette. (NB: KUN for UWC 2015)

24. oktober 2013 • Sjur Hamre

Hallo, kjære førsteåringer (og alle forøvrige åringer). 

Dette innlegget er først og fremst skrevet for de av dere som går FØRSTEÅRET på UWC.
Jeg vil nemlig informere dere om en mulighet til å REISE GRATIS I SOMMERFERIEN (via stipend) til et av verdens såkalte «tredje verden» land.  

Dette er noe jeg selv gjorde i sommer, da jeg reiste rundt i to og en halv uke i den indiske delen av Himalaya-fjellene. 

Ettersom jeg ble anbefalt stipendet av UWC Costa Rica, tenkte jeg at t det kan være relevant for dere på andre UWCer også. 


HVA ER GREIA? 
Rustic Pathways er en amerikansk organisasjon som arrangerer sommerturer for vidergående elever (i alderen 14-18 år) i Afrika, Latin-Amerika, Asia og Oceania, i troen om å gi deltakerne en bredere kulturell forståelse og aksept, og et mer internasjonalt perspektiv. Alle programmene inneholder også et service-element, med deltakelse i et veldedighetsprosjekt. 
Altså: tankegangen er dermed veldig lik UWC’s. (Noe som kan brukes når du skal anskaffe støtte ved skolen din). 


 Videre lanserer de et stipend kalt «International Ambassador’s Grant«, et prosjekt for å få inn mer internasjonale deltakere, for å bidra til den internajonale «inputen» de amerikanske deltakerene vil motta. 
Din oppgave vil dermed bli å delta i en del av en turgruppe, (hvor mesteparten av de andre vil være fra USA), og bare være du vet, utrolig internasjonal, hjelpsom og awesome – som dere alle jo er (hallo, dere går jo på UWC!).  

Stipend-detaljer: 
Dekker alle kostnader ved turen (reise med turgruppe, mat, kost og losji, etc). 
NB! Flyreiser til og fra destinasjonsland er ikke inkludert. 
Stipendet gjelder bare enkelte av programmene de har. 

HVORDAN SØKER JEG? 
1. Snakk med CAS-coordinator evt. annen ansatt ved skolen om anbefalinger o.l. 
2. Hvis du får støtte fra Co-curricular ect. annet kontor/del av skolen: søk. 
3. Gå inn på Rustic Pathways sine sider, og finn søknadssjema. 
4. Fyll ut søknadssjema (mitt bestod av små essay spm på rundt 250-300 ord). 
5. Link til CAS-Coordinater eller annen person ved skolen, som allerede har gitt sitt samtykke til å skrive sagt anbefaling. 
 Hvis dette høres intreressant ut, finn mer informasjon her .  

HVORFOR BURDE DERE SØKE? 
Fordi det er rett en helt fantastisk måte å tilbringe din (nå lange) UWC sommerferie på. 

Selv ble jeg kjent med tre forskjellige kulturer, bodde med både tibetansk, hindi og nepali vertsfamilier. Jeg ble konfrontert med alt det India er, i form av hinduisme, buddisme, sikhisme og mer. Jeg møtte Hans Hellighet Dalai Lama, og andre høtstående lamer i McLoad Ganj, hvor jeg deltok i leksjoner og samtaler om Kina/Tibet situasjonen (med tildligere politiske fanger, aktivister, ministere i den tibetanske regjering), og deltok i meditasjon, yoga og bønn. 
Videre jobbet jeg med engelskundervisning av tibetanske flytninger, mesteparten tidligere politiske fanger, samt deltok som frivillig ved den tibetanske skolen for vanskeligsstilte barn. 

I tillegg jobbet jeg frivillig i et fattigdoms-bekjempende prosjekt i slumområder i Himalaya-fjellene, hvor vi bygget en skole langt oppe i fjellen, og jobbet sammen med en CEO i den faktiske slummen, hvor vi jobbet ved en lokal skole der, sammen med både lærere og elever. Jeg bodde også med en vertsfamilie, og deltok i hindi-sermonier som punja, ofringer, matlaginging, tempelfester o.l. 

I tilegg til dette,ble jeg godt kjent med reise-kulturen og hvordan-jobbe-frivillig-kulturen som eksisterer i landet, og bygget både nettverk, og fikk kjennskap til andres erfaringer, leksjoner, verdenssyn osv. 

På slutten av turen min bodde jeg også en halv uke ei Indisk vennine fra skolen. Så hvis du reiser til et land hvor du har UWC-venner, bruk det for alt det er verdt. 

Her er noen bilder: 





ALT I ALT: Jeg lærte utrolig mye, og det var en av de absolutte høydepunktene ved turen min, og jeg fikk flere utrolig gode venner, mange som jeg tror kommer til å vare for livet. 


SÅ: SØK I VEI! 
Håper at noen av dere får noe ut av dette blogg-innlegget. 

Med vennlig hilsen 
Ingvild Berg Lemstad