Elevblogg

Sunnmørsposten 4.august

17. august 2010 • Sjur Hamre


Hei! Jeg er Valeska og jeg er tatt inn på Li Po Chun UWC i Hong Kong for de neste to årene. Den 4. september forlater jeg Ålesund og flyr nedover for å bli et bedre menneske.

For noen uker siden ble jeg oppringt av en journalist fra lokalavisa som gjerne ville intervjue meg. Tilfeldigvis var Skage, som skal til Pearson UWC i Canada på besøk hos meg, så han fikk være med på bildet. Litt dårlig kvalitet er det, men intervjuet under er i alle fall slik det sto.

Verdenseleven

Noen går på videregående og bor hjemme til de er 19. Valeska (17) reiser til Kina, med verden som skolebenk.

-Jeg er veldig spent, men nå tror jeg at jeg begynner å bli forberedt i hodet, sier Valeska Ruiken (17) fra Ålesund. Om noen uker er det skolestart, men mens vennene hennes møtes igjen i gangene på Fagerlia videregående skole, kommer Valeska Ruiken til å skrive notater og lese fag med ungdommer fra hele verden, på den andre siden av jordkloden. Hun har kommet inn på United World Colleges (UWC) i Hong Kong og der skal hun bo og studere de neste to årene.

-Jeg gleder meg til å bli kjent med folk med en helt annen bakgrunn enn meg selv, sier Valeska.

Hele verden på en skole. UWC bringer sammen ungdommer fra hele verden til videregående utdanning og har som mål å oppnå fred og en bærekraftig utvikling gjennom utdanning. Det er verdier som Valeska selv er opptatt av.

-For å redde verden må man forstå den. For å kunne løse problemer må man vite hvor de kommer fra. Årsaken til krig er jo at folk er uenig. Jeg mener at det er viktig å sette seg inn i hvordan andre mennesker lever og tenker, og jeg synes at det er veldig fint at man i så ung alder får møte folk fra ulike kulturer og lære av dem, sier hun.

Omfattende prosess. Veien til Kina har vært lang. I 9. klasse begynte hun å tenke på å søke. I løpet av 1.klasse på videregående skole skrev hun en omfattende søknad, i mars var hun på intervju, og i mai kom brevet i posten.

-Jeg tok brevet, løp ned på rommet mitt og låste meg inne, sier Valeska. -Så la jeg det fra meg og kikket på det en stund. Alle visste at jeg hadde søkt og var sikre på at jeg ville komme inn. Men bare 40 av 150 søkere får plass, og jeg hadde en dårlig følelse etter intervjuet. Men i brevet stor det: Vi har den glede å meddele at du er innstilt på skoleplass ved Li Po Chun i Hong Kong. Da var det som om alt falt på plass, sier Valeska.

Skolehverdagen kommer til å bli krevende, men det ser hun bare frem til. -All undervisning skjer på engelsk, og det stilles en del krav til de to åra som gjør at utdannelsen er godkjent for opptak ved de fleste universitetene i verden. Der får jeg nok med utfordringer, noe jeg synes det har vært mangel på i norsk skole.

-Så det blir ikke mye avslapning i Hong Kong?

-Nei, tidligere elever sier at UWC er tre ting: Søvn, studier og sosialt. Og at man må velge bort den ene av dem. Så det gjelder å finne en riktig balanse.


Sosialt. Hverdagen som venter i Kina blir alt annet enn en eremitt-tilværelse. Hun skal bo og studere på skolen, dele rom med tre andre og dele bad og toalett med en hel etasje.

-Det eneste privatlivet jeg får er en gardin rundt senga mi. Jeg tror det kan bli den største utfordringen, jeg er vant med å ha mitt eget rom hjemme.

Langt hjemmefra. 4.september setter hun seg på flyet til Hong Kong, og da blir det mulighet for å komme hjem kun to ganger i året, til jul og sommer.

-Hva sier familien din om dette da?

-Det er litt blanda, men de synes det er spennende. Det var faktisk mamma som tipsa meg om UWC.

-Og hvordan blir det å si ha det til venner og familie?

-Det lengste jeg har vært borte hjemmefra før er vel 14 dager eller noe slikt. Jeg har en blanda følelse med å skulle si ha det, men jeg gleder meg sånn til alt som skal skje at det overskygger for akkurat det å være borte. Jeg går jo glipp av russetida og slikt, men jeg tror jeg får nok av andre opplevelser. Og farvel må man jo ta en dag uansett, det er jo ikke slik at jeg hadde tenkt å bo hjemme for alltid!