Fra UWC til Sahara
Bendik Elstad gikk ut fra United World College i Fjaler våren 2009. I etterkant tilbrakte han tre måneder i de saharawiske flyktningleirene i Algerie. Les mer om hvordan det var å arbeide og leve i en flyktningleir midt i Sahara-ørkenen.
Prosjektet Bendik reiste med ble initiert av UWC i 2008 og finansieres gjennom Fredskorpset. Hver vår og høst reiser en gruppe nordmenn til leirene og UWC i Fjaler tar imot to saharawiske lærere.
Folk velger mange forskjellige veier etter UWC. Hva var det som gjorde at du valgte å reise til en flyktningeleir i Algerie?
Det var nok av nysgjerrighet og lysten til å oppleve et helt annerledes samfunn "fra innsiden". Kanskje også forstå mer av konflikten og det saharawiske folk. Dessuten var det et prosjekt jeg følte jeg kunne bidra med noe positivt til, særlig fordi Fredskorpset legger stor vekt på informasjonsarbeid i Norge etter oppholdet.
Kan du beskrive hvordan livet til en vanlig familie i flyktningeleiren er - hvordan bor de, hvordan er matsituasjonen, jobb, skole, fritidsaktiviteter osv.?
Leirene ligger isolert til i sørvestlige Algerie. Temperaturen går fra ekstrem varme om sommeren til under frysepunktet om natten i vintermånedene. Det er svært få naturressurser å leve av og forholdene er derfor veldig enkle. De fleste bor i sandhus, og noen familier eier også et telt.
Maten kommer i donasjoner fra Verdens Matvareprogram og ulike giverland, men hjelpen er blitt mye mindre med årene. Svært mange saharawier lider derfor av feilernæring og mangelsykdommer. Dette var noe jeg observerte også i min vertsfamilie. Dessuten er drikkevannet svært salt og må fraktes store avstander gjennom ørkenen for å nå leirene.
De fleste barn går på skole i leiren frem til 15-årsalderen, men så må de flytte til byer i Algerie for å ta videregående skole. Noen går videre og tar høyere utdanning, men mangelen på jobber gjør dessverre at de aller fleste ender opp arbeidsløse når de vender tilbake til flyktningleirene. Å finne meningsfulle aktiviteter er en stor utfordring, særlig for de unge.
Maten kommer i donasjoner fra Verdens Matvareprogram og ulike giverland, men hjelpen er blitt mye mindre med årene. Svært mange saharawier lider derfor av feilernæring og mangelsykdommer. Dette var noe jeg observerte også i min vertsfamilie. Dessuten er drikkevannet svært salt og må fraktes store avstander gjennom ørkenen for å nå leirene.
De fleste barn går på skole i leiren frem til 15-årsalderen, men så må de flytte til byer i Algerie for å ta videregående skole. Noen går videre og tar høyere utdanning, men mangelen på jobber gjør dessverre at de aller fleste ender opp arbeidsløse når de vender tilbake til flyktningleirene. Å finne meningsfulle aktiviteter er en stor utfordring, særlig for de unge.
Hva gikk ditt frivillige arbeid ut på?
Det er nettopp mangelen på meningsfulle aktiviteter for ungdom prosjektet prøver å gjøre noe med. Jeg og to andre norske arbeidet som engelsklærere på et lokalt senter som stod ubrukt da vi kom. Elevene var våre jevnaldrende som møtte opp frivillig hver eneste dag - for å lære engelsk eller rett å slett ha noe å fylle dagen med!
Undervisningen fungerte veldig bra og den følges nå opp av nye frivillige. Riktignok, skal det sies at jeg utvilsom fikk mye mer igjen for tiden i leirene personlig enn det elevene mine gjorde fra engelsktimene. Men jeg bidrar i det minste med å fortelle om deres situasjon nå som jeg er tilbake i Norge. Til tross for at flykningleirene er blant de eldste i verden har saharawiene fått svært lite oppmerksomhet av verdenssamfunnet.
Undervisningen fungerte veldig bra og den følges nå opp av nye frivillige. Riktignok, skal det sies at jeg utvilsom fikk mye mer igjen for tiden i leirene personlig enn det elevene mine gjorde fra engelsktimene. Men jeg bidrar i det minste med å fortelle om deres situasjon nå som jeg er tilbake i Norge. Til tross for at flykningleirene er blant de eldste i verden har saharawiene fått svært lite oppmerksomhet av verdenssamfunnet.
Hvilken erfaring er den mest verdifulle du sitter igjen med etter oppholdet?
I ettertid kan jeg egentlig ikke tenke meg en mer lærerik opplevelse. Det var utfordrende, men spennende og jeg ble kjent med noen utrolige mennesker. Som ung ble jeg inkludert i vertsfamilien min på en helt spesiell måte og fikk se sider av samfunnet i leirene svært få får innblikk i. Det må være den mest verdifulle erfaringen.
Del på FacebookPublisert 3. mars 2010
